Forslag til rundskriv om tros- og livssynstjenester i fengsel
KROM mener det må presiseres at fengselsvesenet/fengselsleder har ansvar for å sikre fangene frihet fra religion på samme måte som etaten/leder har ansvar for å sikre at fangene får mulighet til å utøve religion og livssyn.
Høringssvar fra KROM (Norsk forening for kriminalreform)
Oversendt Justisdepartementet 06.05.2009
Det vises til brev fra Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet av 18.03.2009. Forslag til rundskriv om tros- og livssynstjenester i fengsel ble med dette brevet sendt på høring. Høringsfristen er 11.05.2009.
Vedlagt oversendes KROMs svar til høringen.
1. Bakgrunn og formål
Formålet med rundskrivet oppgis å være «å organisere tjenestetilbudet slik at alle innsatte får like muligheter for religions- og livssynsutøvelse.» (s. 2). Rundskrivet skal altså trekke opp retningslinjer som sikrer fangenes rett til religions- og livssynsutøvelse. Rundskrivet preges imidlertid, etter KROMs oppfatning, mer av et kontrollperspektiv enn av et rettighetsperspektiv. Rundskrivet kan fortrinnsvis forstås som et forsøk på å legitimere at fengselsvesenet kan påvirke, styre, sensurere og overvåke religions- og livssynstjenestene. Eksempelvis fastslås det at tjenestene skal skje i overensstemmelse med fengselets retningslinjer for yrkesutøvelse og at fangevoktere skal være til stede ved samtlige fellessamlinger, både i lukkede og åpne anstalter.
KROM vurderer det likevel som positivt at frihet til livssyns- og religionsutøvelse vektlegges i rundskrivet, men savner et tilsvarende fokus på frihet fra religion. I denne sammenheng finner vi det merkelig at en organisasjon som Human-Etisk Forbund ikke er oppført som høringsinstans, til tross for at forbundet har drevet religionsnøytral virksomhet i fengsel siden 2005.
Etter KROMs mening er det nødvendig å presisere at religions- og livssynstjenester i fengsel ikke er en del av fengselsvesenets ordinære tilbud. Det bør fremkomme eksplisitt av rundskrivet at religions- og livssynstjenester ikke kan anses som «tiltak» på lik linje med eksempelvis programvirksomhet. Deltagelse i religiøse og livssynsrelaterte arrangementer må ikke medføre progresjonsmessige goder. Likeledes er det uakseptabelt at manglende deltagelse er medfører sanksjoner. Dersom deltagelse inngår som et vurderingskriterium innenfor rammen av progresjonssoning/differensiert soning risikerer man å ende opp med frivillig tvang, noe som ikke er forenlig med den grunnleggende religionsfriheten.
2. Fengselsvesenets ansvar
KROM mener det må presiseres at fengselsvesenet/fengselsleder har ansvar for å sikre fangene frihet fra religion på samme måte som etaten/leder har ansvar for å sikre at fangene får mulighet til å utøve religion og livssyn. Dette innbefatter et ansvar for å etablere religionsnøytrale alternativer på områder der det eksisterer religiøse tilbud og et ansvar for å forhindre at ordinære fellesarrangementer foregår på religiøse arenaer (eksempelvis i kirkerom).
3. Fengselsvesenets rolle i forhold til tjenestenes innhold
3.1 Opplæring og oppfølging i regi av fengselsvesenet
Det fremheves i rundskrivet at «[k]riminalomsorgen skal sørge for nødvendig opplæring og oppfølging av den enkelte representant som skal utføre tjenester i fengselet.» (s. 2). Det fremstår imidlertid som uklart hva som faktisk menes med «opplæring» og «oppfølging». KROM er uansett skeptisk til en praksis der representantene skal «skoleres» i fengselsvesenets (straffe)ideologi. Opplæringen bør begrenses til en generell innføring i elementære praktiske og sikkerhetsmessige rutiner.
KROM mener at det i rundskrivet må presiseres hva som menes med «opplæring» og «oppfølging».
3.2 Tjenestenes innhold
Det fremgår av rundskrivet at
«[r]epresentanten og fengselslederen skal gjennom dialog og samarbeid påse at tjenesten skjer i overensstemmelse med den gitte opplæringen, samt fengselets retningslinjer for yrkesutøvelse/ tjenesteutøvelse i kriminalomsorgen … Tjenesten må for øvrig skje innenfor de rammer som kriminalomsorgen setter … Det er en forutsetning at tjenesten følger norsk lov, forskrifter og retningslinjer eller påbud gitt av kriminalomsorgen.» (s. 3)
KROM har ingen problemer med å slutte seg til kravet om at tjenesten må være i tråd med norsk lov, men finner det derimot urimelig at tjenesten skal utføres i overensstemmelse med fengselets retningslinjer for yrkesutøvelse/tjenesteutøvelse. De yrkesetiske retningslinjene for fengselsvesenet inneholder en rekke instrukser som det er uakseptabelt å pålegge representantene, eksempelvis:
«Kriminalomsorgens tilsatte skal være lojale mot virksomhetens mål og planer … Gjennom sin væremåte skal medarbeiderne vise seg som veiledere og gode eksempler for språkbruk og atferd generelt … Kriminalomsorgens tilsatte skal aktivt støtte og oppmuntre domfelte/varetektsinnsatte til å ta ansvar for eget liv og bryte med det kriminelle atferdsmønsteret … Tjenestemennene skal ikke kritisere gjeldende lov- og regelverk i påhør av domfelte eller deres pårørende.»
Representantene har en annen rolle enn fangevokterne og kan således ikke pålegges å drive sine tjenester i henhold til de yrkesetiske retningslinjene for fengselsvesenet. Å tillegge representantene en formell rolle i det såkalte endringsarbeidet rundt den enkelte fange, medfører rolleblanding.
KROM finner det forståelig at fengselsvesenet skal ha anledning til å definere praktiske rammebetingelser som gjennomføringstidspunkter etc. for fellessamlinger. Vi finner det derimot urimelig at fengselsvesenet skal kunne påvirke det innholdsmessige i tjenestene, eksempelvis ved å utøve sensur i forhold til hvilke temaer som kan behandles/omtales i samlingene. Dette vil være å anse som i strid med retten til fri religions- og livssynsutøvelse.
Det må etter KROMs oppfatning defineres klare og tydelige rammer som begrenser fengselsvesenets anledning til å påvirke det innholdsmessige i tjenestene.
4. Gjennomføringer av fellessamlinger med fangevoktere til stede
Det anføres i rundskrivet at «[f]ellessamlinger skal, både i fengsel med høyt og lavere sikkerhetsnivå, utføres med tilstedeværelse av tilsatte.» (s. 4).
Fellessamlinger i religiøst og livssynsmessig øyemed med representanter som besøker fengselet i kraft av sine stillinger, vil nødvendigvis være av en privat karakter som fordrer fortrolighet. Samlinger med fangevoktere til stede vil av fangene kunne oppleves som meget ubehagelige. Regelen om fangevokteres tilstedeværelse signaliserer en praksis som hovedsakelig synes å være motivert ut fra et ønske om overvåkning og kartlegging. Religions- og livssynsutøvelse kan ikke sies å være fri så lenge den overvåkes av fangevoktere som har som hovedoppgave å sørge for at fangen forblir ufri.
I rundskrivet defineres «fellessamlinger» som «enhver kunngjort samling der flere enn én innsatt deltar, til forskjell fra ’enkeltsamtaler’.» (s. 2). Definisjonen er, etter KROMs oppfatning, unyansert. Tilbakemeldinger fra fanger bekrefter at det i fengslene arrangeres et relativt bredt spekter av religiøse og livssynsrelaterte arrangementer som alle vil falle inn under departementets unyanserte definisjon av fellessamlinger. Eksempelvis er det stor forskjell på åpne gudstjenester og livssynsrelaterte samtalegrupper utelukkende for forhåndspåmeldte deltagere. Fanger gir uttrykk for at behovet for fortrolighet er særlig stort ved sistnevnte.
Dersom det i enkelte tilfeller vurderes som sikkerhetsmessig absolutt nødvendig at fangevoktere må være tilstede, krever KROM at de pålegges taushetsplikt med hensyn til hva den enkelte fange sier og gjør i fellessamlingene. Fortrolighetshensyn taler for en taushetsplikt som er mer omfattende enn den fangevokterne er pålagt gjennom forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven. Det vises i denne sammenheng til den taushetsplikt som gjelder for fangevoktere når de i unntaksvise situasjoner opptrer som helsepersonells medhjelpere:
«Samarbeidende personell har samme taushetsplikt som helsepersonell. Dette innebærer i prinsippet at fengselstjenestemenn ikke kan meddele opplysninger om personlige forhold de har fått som helsepersonells medhjelpere videre til fengselsledelsen eller andre kolleger med mindre det er hjemmel for det i helselovgivningen.» 1
KROM er av den oppfatning at kravet om fangevokteres tilstedeværelse må frafalles. Dette er særlig viktig i forbindelse med små grupper der kravet i seg selv kan føre til at fanger ikke ønsker å delta. I forhold til fellessamlinger i åpne anstalter er det nødvendig å presisere at overvåkning ikke skal skje under noen omstendigheter.
5. Personvern
Det må, etter KROMs oppfatning, presiseres at representantene har taushetsplikt overfor fengselsvesenet, både med hensyn til individuelle samtaler og fellessamlinger. Dette vil være vesentlig for å unngå at representantene føler seg presset til å utgi opplysninger om enkeltfanger til fengselsvesenet.
KROM mener videre at rundskrivet må presisere at forhold knyttet til fangers religiøse og/eller livssynsmessige aktiviteter og overbevisninger aldri kan bli gjenstand for fengselsvesenets kartlegging (i journaler, rapporter etc.).
1. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (2005): Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen.