Høringsuttalelse fra KROM om gjenger og gjengmiljøer i Oslo sentrum
Til Oslo kommune, Rusmiddeletaten
KROM har mottatt brev fra Rusmiddeletaten om gjenger og gjengmiljøer i Oslo. I vedlagt brev fra "Byrådsavdelingen for eldre og bydelene" står det at man også er åpen for nærmere drøfting av andre mulige mer relevante problemstillinger enn de 6 spørsmål som er listet opp.KROM vil benytte muligheten til også å nevne noen andre problemstillinger.
10.11.1999
Det ser ut til at unge ofte ser det slik at tiltak som satser på å skape kollektive, gode daglig-miljøer har langt mer positiv betydning, på flere måter. Varangs (1999) undersøkelse viser at kontakten med voksne i fritidsklubber og særlig i forbindelse med spesielle tilbud, har hatt stor betydning for ungdommer i utsatte posisjoner.
De får kontakt og tilhørighet, og i de vellykkete prosjektene opplever unge ikke bare at de voksne betyr noe for dem, men også at de betyr noe for de voksne. Dette er viktige møtesteder mellom voksne og unge som har liten erfaring med positive og nær kontakt med.voksne.
Rusmiddeletaten, Oslo kommune
Grensen 5/7
0159 Oslo
KROM har mottatt brev fra Rusmiddeletaten om gjenger og gjengmiljøer i Oslo. I vedlagt brev fra "Byrådsavdelingen for eldre og bydelene" står det at man også er åpen for nærmere drøfting av andre mulige mer relevante problemstillinger enn de 6 spørsmål som er listet opp. KROM vil benytte muligheten til også å nevne noen andre problemstillinger.
KROM har ikke direkte erfaring med gjenger og gjengmiljøer i Oslo, men kjenner til undersøkelser og diskusjoner om temaet.
Når det gjelder spørsmålet om antall gjenger henger dette selvsagt sammen med hva man mener med 'gjeng'. Undersøkelser basert på intervjuer med unge som vanker sammen med andre og som bor i en sentrumsbydel i Oslo (Brottveit 1993, Næss 1999, Varang 1999) viser at ungdommene sjelden selv kaller seg en gjeng, men at omgivelsene bruker denne betegnelsen. Det fører i sin tur til at de får en opplevelse av å være en spesiell gruppe, at omgivelsene gir dem identitet som gjeng. Også erfaringer og undersøkelser fra andre land viser at unge kan få identitet som gjeng av andre i omgivelsene, som sosialarbeidere, politi, skole osv.
Som vanlig i sosiale sammenhenger vil det være noen som kjenner hverandre godt mens andre vil være mer perifere i en gruppe. Kort sagt er det en ganske vanlig foreteelse at folk møtes, blir kjent og treffes igjen - uten at dette sees som noe problem. Men begrepet 'gjeng' varsler problemer - uten at notatet har pekt på hva det er ved grupper av unge (såkalte 'gjenger') som gjør dem til et problem i det voksne samfunnets øyne. Man får dermed ikke diskutert utfra hvilket perspektiv eller hvilke kriterier og - ikke minst - for hvem det er et problem at unge samler seg, eller hvilken side ved deres atferd som skal sees som problem.
Begrepet 'gjeng' bør brukes med stor forsiktighet fordi det kan virke stigmatiserende og skape negative oppfatninger av grupper av unge, uten at det er grunnlag for det. Gjenger, også de som er på kanten av loven, kan og vil ofte også ha positive sider og være positive innslag i et miljø.
Punkt 6 "Særskilte begivenheter/særskilte tidspunkt som aktualiserer gjengdannelse" åpner for flere kommentarer.
At unge møtes, blir kjent og treffer hverandre igjen, må sees på bakgrunn av den situasjonen unge er i. Det har skjedd ganske omfattende endringer her de siste 10-15 årene. En del unge har mer penger og tid enn tidligere, og det er etterhvert blitt et stort tilbud av underholdnings- og møtesteder i Oslo sentrum som er åpne langt utover natten. De ønsker ungdom som kunder. Dette er bakgrunnen for den fritidspendlingen vi ser i dag, som åpner for at unge kan møtes på tider og steder utenom de voksnes verden og kontroll, og for at de kan skape seg sitt eget sosiale rom. Dette er blant de faktorer som har betydning for rekruttering til grupper, på tvers av bosted.
Det ser også ut til at unge som blir med i grupper av jevnaldrende kommer fra bydeler og hjemmeforhold med problemer: trangboddhet, foreldre som har lav inntekt og problemer i forhold til alkohol og sykdom. Om Byrådet vil gjøre noe med det som man på en eller annen måte ser som 'problematiske gjenger', bør man først og fremst se på helheten i de unges situasjon.
Ifølge de undersøkelsene som er nevnt, har noen av ungdommene kontakt med barnevernet. Dette er først og fremst individorienterte tiltak. Noen unge forteller om negative erfaring og at de opplever at barnevernet ikke er hjelpsomt, tvert i mot. Men det vil selvsagt være varierte erfaringer på dette området.
Det ser ut til at unge ofte ser det slik at tiltak som satser på å skape kollektive, gode daglig-miljøer har langt mer positiv betydning, på flere måter. Varangs (1999) undersøkelse viser at kontakten med voksne i fritidsklubber og særlig i forbindelse med spesielle tilbud, har hatt stor betydning for ungdommer i utsatte posisjoner. De får kontakt og tilhørighet, og i de vellykkete prosjektene opplever unge ikke bare at de voksne betyr noe for dem, men også at de betyr noe for de voksne. Dette er viktige møtesteder mellom voksne og unge som har liten erfaring med positive og nær kontakt med.voksne.
Enda en erfaring er av stor betydning i denne sammenhengen er at den kontakten som voksne i fritisklubber osv. hadde opparbeidet med ungdommene viste seg å være av vesentlig betydning i tilfeller der noen av ungdommene var blitt varetektsfengslet og så slapp ut igjen. Noen av dem tok straks kontakt med voksne i frititdsklubben - ønsket å snakke med dem og få hjelp til å starte på nytt.
Dette viser med all ønskelig tydelighet hvor viktig det er å bygge opp det man kan kalle en "sosial infrastruktur", det vil si sosiale bånd mellom barn og unge på den ene siden og voksne på den andre. Dette er et arbeid som må gjøres igjen og igjen ettersom stadig nye generasjoner unge vokser til. Fritidsklubbene i Oslo er meget viktige i denne sammenhengen.
Når Byrådet i Oslo nå vil prøve å gjøre noe for eller med 'gjenger', er det på mange måter bra. Men lite er vunnet om man ikke klarer å se dette at unge samler seg i grupper i en større sammenheng. Tiltak for å prøve å gjøre noe med gjenger som skaper problemer for andre, må sees i sammenheng med resten av politikken overfor unge. De viktigste tiltakene er å skaffe boliger som unge kan klare å finansiere, skole- og arbeidsplasser - og ikke minst: ulike typer møtesteder mellom voksne og unge. Gjennom slike tiltak vil flere unge kunne få en plass og posisjon i samfunnet.
Byrådets politikk når det gjelder barn og unge bidrar ikke til å minske risikoen for at unge støtes ut av skole osv og til at det oppstår grupper som skaper problemer for andre. Byrådet har nedlagt fritidsklubber og andre tiltak for barn og unge - og årets budsjett prøver ikke å rette opp dette, når det ikke satses mer penger på ungdomstiltak. Byrådet gir også mindre til skolene i 2000 enn dette året (Dagsavisen 23. september 1999).
Også en annen gruppe er utsatt i denne sammenhengen, nemlig unge flyktninger og innvandrere uten foreldre eller slekt. Sipe (1998) viser at unge i denne gruppen ønsker å skaffe seg bolig og arbeid, men at tilbudene svikter. Uten bolig blir det vanskelig å følge opp skole eller arbeid. Om dette glipper er det lett å søke kontakt med andre unge som tilbringer mye tid på gaten, fordi de kan tilby tilhørighet. Gjennom en undersøkelse av en gruppe/gjeng viser Næss (1999) at grupper av unge med liten kontakt med voksne, skaper sine egne oppfatninger av hva som er viktig, som er: at det stadig skjer noe, at voldshandlinger er en måte å skaffe seg ære og status på, at det gjelder å være lojal på den måten at om en i gruppen blir utsatt for noe, skal de andre i gruppen gjengjelde det. En gruppe vil kunne tilby tilhørighet, men den krever samtidig at du stiller opp for de andre. Dette øker risikoen for voldshandlinger.
Å hindre at slike grupper oppstår forutsetter at unge ikke støtes ut av skole, bolig- og arbeidsmarked og fritidstilbud.
I de senere årene har det vært en tendens til at politiet får økte bevilgninger, mens det satses stadig mindre på tiltak til barn og unge som frititidstilbud, skole osv. Dette er en meget beklagelig utvikling i prioriteringer, for politiet brukes bare i akutte situasjoner når ulykken er skjedd, men verken politi, domstoler eller rettsvesen kan skape moral, lære oss å ta hensyn til andre og fungere i fellesskap. Det gjøres helt andre steder, som i familie, blant venner, på skolen, kort sagt det man kalle i daglige, sivile sammenhenger. Det er her den forebyggende virksomheten foregår. Men resultater av forebyggende virksomhet er umulig å måle og vanskelig å få øye på.
En snever kartlegging og satsing på å løse det man ser som problemer med "ungdomsgjenger" kan lett skape større problemer enn det løser. Byrådet bør utvide perspektivet slik at man også ser helheten i unges situasjon og faktorer som innebærer risiko for at unge støtes ut av samfunnet. Det er det voksne samfunnets ansvar å sørge for at unge får en plass i samfunnet - og det er noe Oslo kommune burde ha råd til å sørge for.
Litteratur:
Bjørgo, Tore og Yngve Carlsson: Vold, rasisme og ungdomsgjenger - forbygging og bekjempelse. Tano Aschehoug. Oslo 1999.
Brottveit, Gudrun: Et ungdomsmiljø i offentlighetens søkelys. Noen bilder og myter i kontrast. Hovedoppgave i kriminologi. Institutt for kriminologi, UiO. 1993.
Lien, Inger-Lise: Sosialkontorets plass i innvandrernes problemløsnings reportoar. Delrapport fra prosjektet: Sosial omsorg og integrering - to sider av samme sak? Rapport 1986:4. Institutt for samfunnsforskning. Oslo.
Næss, Elisabeth: Vold er ære, kriminalitet er penger. "K-gjengen" om seg selv. Det kriminalitetsforebyggende råd. Oslo 1999
Sipe, Nancy: Det flerkulturelle hjem: Møtet mellom UNGBO og etnisk minoritetsungdom. Delrapport 1/99. Oslo Kommune.
Sipe, Nancy: Lengsel etter et hjem. Rapport. 1998
Varang, Kjerst: Gutter på kant med loven og seg selv. To historier om to guttegjenger i en bydel i Oslo. Hovedoppgave i kriminologi. Institutt for kriminologi. 1999.