Forslag til utvidet adgang til visitasjon (politilovens § 10 a)
Riksadvokaten og Justisdepartementet ønsker nå å utvide politiets adgang til å undersøke om folk er i besittelse av våpen ("skytevåpen, kniv eller lignende skarpt redskap").
KROM er enig i at bruk av våpen eller redskap i forbindelse med voldshandlinger er alvorlig og at det er viktig for den enkelte og for samfunnet at man prøver å gjøre noe for å hindre at slike hendelser finner sted. Men følgende spørsmålene melder seg:
• hvilke typer tiltak er egnet til å bøte på de problemer man står overfor;
• vil kontrolltiltakene medfører for store omkostninger
• er det i det hele tatt behov for nye virkemidler eller hjemler.
08.04.1999
KROM takker for tilsendt forslag om utvidet adgang til visitasjon og vil gjerne knytte noen kommentarer og synspunkter til forslaget. Etter avtale med underdirektør Magne Svor sendes denne uttalelsen etter fristens utløp den 22. mars.
Riksadvokaten og Justisdepartementet ønsker nå å utvide politiets adgang til å undersøke om folk er i besittelse av våpen ("skytevåpen, kniv eller lignende skarpt redskap").
Som bakgrunn for forslaget viser Departementet til Riksadvokatens forslag 1. juli 1998, som igjen forankrer sitt forslag i
• flere alvorlige voldsepisoder som i 1998 førte til at Regjeringen tok initiativet til en bred samling mot vold (s. 3)
• Departementet viser til "den økende kriminaliteten" (s. 7) og til
• Riksadvokaten som i notat av 14. august 1998 viser til STRAKS statistikk over anmeldte legemsbeskadigelser med kniv og skytevåpen som er økt med henholdsvis 15% og 6 tilfeller fra første halvår 1997 til samme periode 1998; anmeldte trusler med kniv og skytevåpen som er økt med henholdsvis 18 og 36% i samme tidsrom.
KROM er enig i at bruk av våpen eller redskap i forbindelse med voldshandlinger er alvorlig og at det er viktig for den enkelte og for samfunnet at man prøver å gjøre noe for å hindre at slike hendelser finner sted. Men følgende spørsmålene melder seg:
• hvilke typer tiltak er egnet til å bøte på de problemer man står overfor;
• vil kontrolltiltakene medfører for store omkostninger
• er det i det hele tatt behov for nye virkemidler eller hjemler.
Adgangen til økt bruk av visitasjon retter seg mot handlinger 'på offentlig sted' (Riksadvokaten og Departementets forslag), 'i situasjoner eller på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves' (Departementets forslag).
Det empiriske grunnlaget som er anført i høringsforslaget gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om det er behov for å utvide adgangen til visitasjon på offentlig sted, eller i de situasjonene som er angitt. Statistikken som er brukt sier ikke noe om hvor omfattende det problemet er som man prøver å bøte på med utvidet adgang til visitasjon.
Anmeldelsesstatistikken er omtrentlig når det gjelder angivelse av type voldsforbrytelse; og når det gjelder omfanget av voldshandlinger, spesielt når det er snakk om små tall, noe som forekommer i Riksadvokatens brev.
Departementet viser til den økte kriminaliteten (s. 7). Dette er en meget generell begrunnelse for et så spesifikt tiltak det her er snakk om.
Den økte kriminaliteten (angitt i ferdig etterforskete forbrytelser) dreier seg i stor grad om vinningslovbrudd. Når det gjelder voldslovbrudd har det i høstens og vinterens diskusjon vært pekt på at den registrerte voldskriminaliteten for hel landet har økt noe fra 1990 til 1998, men at denne økningen først og fremst gjelder lite alvorlige handlinger som legemsfornærmelser og trusler. Tendensen når det gjelder alvorlige voldslovbrudd som drap og legemsbeskadigelser viser stabilitet og om noe en svak nedgang. Ran viser en nedgang i begynnelsen av perioden, for så å øke noe, omtrent til sitt utgangspunkt i begynnelsen av 1990-tallet. Tiltakene som foreslås er vel først og fremst beregnet på Oslo. Diskusjonen i vinter har vist at i følge politiet har anmeldte voldslovbrudd i Oslo ikke økt med unntak av ran, og ran blant unge. Men spesielt når det gjelder ran vil det være aktuelt å undersøke om økningen i anmeldte ranstilfeller kommer av at man har en endret og utvidet definisjon av hvilke handlinger som kvalifiserer til betegnelsen ran og til anmeldelse.
Også på dette området bør tall over anmeldte voldslovbrudd brukes med forsiktighet.
Riksadvokaten viser til statistikk over økt bruk av våpen fra første halvår 1997 til første halvår 1998 for legemsbeskadigelser og trusler. Men også dette er mangelfull statistikk i forhold til den typen voldssituasjoner man har satt seg fore å gjøre noe med. Den utvidete adgangen til visitasjon skal gjelde offentlig sted og bestemte situasjoner. Men den statistikken som er presentert har ikke vist at den økte bruken av redskap og våpen knytter seg til disse situasjonene man ønsker å komme til livs. Det kan tenkes at bruk av redskap og våpen ved voldshandlinger i hjemmet, i forbindelse med interne oppgjør (blant annet av torpedoer), eller knyttet til andre voldssituasjoner enn nettopp 'offentlig sted' og 'bestemte situasjoner' - er økt. Her kan man selvsagt si at det like gjerne kan tenkes at den økte registreringen i anmeldte tilfeller av bruk av våpen er knyttet til vold på offentlig sted og i bestemte typer situasjoner, og at politiets erfaring og avisoppslag tyder på at det nettopp er vold i disse sammenhengene som har økt. I så fall burde forslagsstiller sagt fra at dette var grunnlaget - og ikke bruke statistikk som delvis er svært omtrentlig, delvis misvisende. Den eneste grunnen vi kan tenke oss for å bruke denne lite egnete statistikken, er å skulle gi et skinn av vitenskapelighet til begrunnelsen.
På dette grunnlaget vil KROM si at vi ikke kan se at det er samsvar mellom de begrunnelsene som er angitt på den ene siden og behovet for å øke adgangen til visitasjon på den andre.
Men det er selvsagt viktig å ta høstens og vinteren hendelser når det gjelder voldshandlinger alvorlig, og spesielt bruk av våpen og redskap - uansett om det foreligger en økning eller ikke, og vurdere om noe kan gjøres for å hindre denne typen hendelser og handlinger.
Et neste spørsmål er om utvidet adgang til visitasjon er egnet for det formål å hindre vold og spesielt bruk av våpen i forbindelse med voldshandlinger. Andre løsninger kan tenkes, og er faktisk også tatt i bruk. Oslo politikammer har tatt i bruk fotpatruljer på tider og steder hvor det har vist seg at vold forekommer. Etter eget utsagn har dette hatt en ønsket virkning. Dette er en type forebyggende virksomhet KROM mener kan være positiv.
Et neste spørsmål blir om det er behov for økt visitasjon sett på bakgrunn av de hjemler for tiltak som allerede foreligger.
KROM kan ikke se at Departementet viser på hvilke måter det nye forslaget om utvidet visitasjon innebærer en vesentlig forbedring når det gjelder muligheter for å oppdage og beslaglegge våpen som kan brukes til å utøve voldshandlinger. På ett punkt innebærer forslaget en utvidelse: ettersom terskelen for å ransake er senket. Hvor stor betydning dette vil ha er et annet spørsmål, ettersom andre paragrafer i politiloven vil kunne brukes på.
KROM ser det ikke som nødvendig å utvide politiets adgang til ransaking og visitering slik forslaget til ny § 10a i politiloven innebærer.
Når det gjelder omkostninger ved kontrolltiltak, har Departementet tatt dette opp i forbindelse med Riksadvokatens opprinnelige forslag, og vist til EMK og til avveiingen av 'hensynet til kriminalitetsbekjempelse og hensynet til den enkeltes personvern og rettssikkerhet' (s. 8). KROM ser det som meget positivt at dette gis en framtredende plass i diskusjonen, og at Departementet har vurdert forslaget i forhold til de krav menneskerettighetene stiller til denne typen tiltak.
Departementet er også opptatt av å sikre at loven håndheves innen de rammer som trekkes opp og foreslår tiltak for å få til dette (som skriftlig samtykke; bruk av metalldetektor før kroppsvisitasjon; opplæring av tjenestemenn).
KROM ser det som positivt at dette tas opp. Samtidig vil vi peke på problemene ved å sikre nettopp dette, at tiltak brukes på de områder og innen de rammer som er tenkt.
Denne typen tiltak vil svært ofte oppleves som ydmykende, fordi det betyr å føle seg utpekt og mistenkelig. Nå foreslår Departementet riktignok at første del av kontrollen skal foretas med metalldetektor. Dette oppleves nok som mindre inngripende enn kroppsvisitasjon slik Departementet også sier, men man vil aldri komme utenom at selve det å bli kontrollert innebærer en stempling som oppleves som krenkende.
Enkelte grupper som innvandrere, eller andre som skiller seg ut på grunn av politisk tilhørighet eller kulturelle særtrekk, kan bli spesielt utsatt for slike kontroller som er avgrenset i tid og sted - selv om dette er grupper om vanligvis ikke besitter våpen, fordi situasjonen fra politiets side kan synes tilspisset.
Faren med denne typen tiltak er at de innføres med begrunnelse forankret i en type virksomhet, men i praksis kan det bli brukt overfor andre grupper og for andre formål.
Som oppsummering vil KROM si at begrunnelsen for forslaget synes tynn fordi:
• det empiriske materialet som er presentert, ikke kan sies å begrunne forslaget om utvidet visitasjon for å oppdage og beslaglegge våpen på personer på offentlig sted i bestemte typer situasjoner
• det heller ikke kommer frem hvordan forslagsstiller tenker seg at den nye hjemlen gir politiet vesentlig økte muligheter for å inndra våpen i forhold til dagens bestemmelser. KROM mener at en slik utvidet hjemmel vil kunne oppfattes som et budskap om at politiet har friere tøyler i bestemte situasjoner overfor bestemte grupper til å visitere og ransake, noe som i praksis vil kunne minske rettssikkerhet.
KROM kan ikke se at forslaget innebærer noen vesentlig endring i dagens situasjon. Dette bekreftes av det faktum at personer som deltok i demonstrasjon mot NATOs bombing av rest-Jugoslavia utenfor USAs ambassade den 25. mars ble stoppet og kontrollert (jfr. foto i Klassekampen 27.3.1999, s. 3). Departementets forslag til utvidet visitasjon og ransaking ser ut til å hjemle nettopp den typen kontroller som her allerede er blitt utført.
En annen mulighet er selvsagt at det ikke er tilfellet at denne ransaking var hjemlet i dagens lovverk.
Ut fra dette kan man spørre seg hva bakgrunnen for forslaget er. Om det ikke innebærer noen vesentlig endring, kan det på den ene siden være en bekymring og uro over de voldssituasjonene som er presentert i media sist høst og i vinter (selvom det i hovedsak ikke er grunnlag for dette). Samtidig ser det ut til at mobiliseringen mot vold i seg selv kan generere den typen forlag som Riksadvokaten fremsatte. Når Regjeringen inviterer til forslag mot vold har vel Riksadvokaten følt seg kallet til å gjøre noe - og et forslag som tar sikte på å minske forekomsten av våpen i forbindelse med vold kunne nok ansees som vel egnet. Om det ikke hadde vært for hensynet til den enkeltes integritet.
KROM ser det som positivt at Departementet har lagt vekt på dette punktet i sitt høringforslag, og at Departementets forslag inneholder momenter som tar sikte på å kontrollere politiets bruk av ransaking og visitasjoner, ved:
• at politifolk som skal stå for visitasjoner bør få opplæring
• at samtykke til visitasjon fra overordnet instans skal foreligge skriftlig.
Om forslaget ikke blir vedtatt, vil KROM foreslå at disse bestemmelsene innarbeides i det nåværende regelverk. Når det gjelder første punkt: slik at politifolk som skal stå for visitasjoner i bestemte typer situasjoner, for eksempel ved fotpatruljer i byers sentrum i helgene, bør få opplæring.
Om forslaget til utvidet adgang til vistasjon vedtas vil KROM understreke behovet for at Departementet følger nøye med i hvordan en slik visitasjonshjemmel håndheves og være spesielt lydhør overfor grupper som kan tenkes å være spesielt utsatte for denne typen kontroller - kanskje uten at det alltid foreligger tilstrekkelig grunn og hjemmel til å undersøke om personen er i besittelse av våpen. En utvidet adgang til visitasjon kan altså fungerer mer som ydmykelse og trakassering enn å hindre bruk av våpen ved voldshandlinger.