Hvem vokter vekterne?
Idet jeg passerer den første vekteren, sier han halvhøyt: "Tufs, tufs, tufs, tufs, tufs . . ."
STEIN LILLEVOLDEN, Oslo, Verneassistent
(Først publisert: Aftenposten 3.06.08)
Enkelte av vekterne ved Oslo S har med årene tillagt seg en stadig mer militant stil, med diskrete teleskopbatonger og håndjern i lommene.
Jaging av narkomane.
En søndagskveld i mai passerte jeg Oslo S på vei til min jobb som nattevakt på et av Kirkens Bymisjons bosentre for rusmiddelavhengige. I Strandgaten møtte jeg på en av våre beboere og slo av en rask prat om mulighetene til noe nattmat hvis han skulle kom litt sent hjem.
Da jeg skulle gå videre, passes jeg opp av to vektere fra Hafslund, et av vaktselskapene som er satt til å gjennomføre den endeløse jagingen av narkomane frem og tilbake rundt Jernbanetorvet og ved Byporten. Idet jeg passerer den første vekteren, sier han halvhøyt: "Tufs, tufs, tufs, tufs, tufs . . ." en rekke ganger.
Skjellsord
Nå er ikke det å bli utsatt for skjellsord noe ukjent for meg, men her var det en 40 år gammel mann i full vekteruniform med en Hafslund-kollega ved sin side som står og skjeller meg ut, nærmest i embets medfør. Jeg stopper opp og spør om det er mer han skulle ha sagt. Nå fosser det ut av ham: "Din narkomane sosialklient, snylter, heroinist, dra deg hjem til sosialkuratoren din (sic!)" og deretter en rekke nedlatende betegnelser som ikke egner seg på trykk i Aften, men som må sies å være folkeutgaven av byrådets krav om å rense bybildet for narkomane, tiggere og utskudd som meg.
Offentlig sted
Dessverre var jeg autoritetstro nok til å begynne på en forklaring om at jeg har et berettiget ærend rundt Oslo S, og fremhever at jeg som sosialarbeider selvfølgelig kan ta en snakk med en av "mine" beboere på gaten, uten at jeg derfor skal kjøpe heroin. Dermed hadde jeg ubevisst gått inn på premissen om at vi "gode" borgere har mer aktverdige formål for å oppholde seg på et offentlig sted enn de narkomane.
Provoserende
Nå gjorde heldigvis ikke min hyklerske selvhevdelse noe videre inntrykk på Hafslund-vekteren. Han gikk helt tett på meg og ble ved å kalle meg tufs, tufs, tufs, og kom igjen din tufs, åpenbart for å provosere frem en reaksjon. Han unnlater heller ikke å flekse sine granitt-biceps av Vigeland-format, så det er ikke tvil om at han bare venter på at jeg skal gi ham en anledning til å bruke dem.
Jeg trår litt nervøst et skritt tilbake, men spør, påtatt rolig, den andre vekteren om hvordan det er å arbeide sammen med en som bare er ute etter bråk. Denne ser litt beklemt ut, men mumler at han er en god kollega. Førstemann trår nå frem igjen og fortsetter sine muntlige provokasjoner, og han kommer såpass nær at jeg legger en hånd på armen hans for å markere min integritetsgrense. Dermed tipper han helt over og skriker: "Ikke ta på meg, ikke ta på meg!"
Det var åpenbart hvor dette ville ende, og siden jeg skulle rekke min nattevakt, ristet jeg på hodet og trakk meg baklengs ut av situasjonen. Hafslunds stedlige representant begynte igjen å rope sitt tufs, tufs, tufs etter meg.
I selskapets etiske retningslinjer heter det: "Hafslund aksepterer ikke noen form for trakassering, diskriminering eller annen adferd som kan oppfattes som truende eller nedverdigende."
Dessverre eksisterer det ingen tilsvarende etiske retningslinjer for den sosialpolitikken som føres i Oslo, når vektere leies inn for å gjøre det skitne arbeidet ved å foreta sosial rensing av det offentlige rom. I tillegg kommer Oslo-politiet med absurde pålegg om bortvisning og oppholdsforbud etter politilovens § 7 for landets mest nedslitte og syke mennesker fra området rundt Oslo S, gjerne med en noe uklar avgrensning som "i 100 meters radius", slik at hvis den forviste gjentatte ganger påtreffes i den udefinerte forbudssonen, kan de straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder i medhold av politilovens § 30. Oslos politikere tror åpenbart at man kan trakassere og arrestere vekk et sosialt problem!
Maktmidler
Da byrådet i 2004 vedtok å fjerne Plata og andre nødvendige møtesteder og forskansninger for nedkjørte mennesker, åpnet de for at kontrollen ble utleaset til vaktselskapene, siden rusavhengige ble presset opp i forretningsområdene rundt Jernbanetorvet. Enkelte av vekterne ved Oslo S har med årene tillagt seg en stadig mer militant stil, med diskrete teleskopbatonger og håndjern i lommene. Når vektere patruljerer med svarte skinnhansker på i 20 plussgrader, slik som "min" vekter, pleier de å si at de frykter smitte i håndteringen av de narkomane, men signaliserer mer enn tydelig nok at de er beredt til fysiske maktmidler.
Situasjonen for brukerne nede ved Oslo S er blitt dramatisk forverret i forbindelse med ombyggingen av Jernbanetorvet, som har medført at den allerede marginaliserte flokken av forhutlede mennesker er blitt presset sammen på et svært lite område, hvor de lett blir oppfattet å være til sjenanse for publikum. Men hvis de sprer seg utover, blir de jaget sammen igjen av vekterne.
Får ikke komme inn
En venn av meg som nå er på metadon, men som utseendemessig er preget av mange års slit, har daglig problemer med å få komme inn på Oslo S for å ta toget til Hauketo etter å ha hentet sin metadon, for vekterne er leid inn av NSB for å hindre narkomane å komme inn på jernbanens område.
Vi godtar at syke mennesker her utsettes for en maktbruk og diskriminering langt utover alt vi ellers ville godta, og aksepterer et massivt maktapparat mot en "fiende" som ikke kan beskytte seg, og som bare er farlig for seg selv.
Jo, jeg blir litt tufs av dere, Hafslund, men mest av Oslos politikere!